Jeg var nylig innom en stor sportsbutikk her i Oslo og ble stående og se på en hel vegg full av løpesko. Det var noe nesten komisk over det hele. Rad på rad med sko som så ut som de var designet for å se imponerende ut på en hylle, snarere enn å fungere på en fot som faktisk løper.Mange av modellene hadde tær som pekte oppover på en måte jeg aldri har sett en menneskefot gjøre når den løper. I tillegg var mange av skoene så tykke og stive i mellomsålen at de føltes mer som små plattformer enn noe som skal følge fotens naturlige bevegelser. Etter over 20 år med å jobbe med kropp og bevegelse, blir jeg stadig mer forundret over retningen løpeskoindustrien har tatt. Det virker som tanken er at jo mer demping og teknologi man putter i skoen, desto bedre. Men jeg lurer på om vi har mistet noe viktig på veien, spesielt når det gjelder løpsøkonomi.
Når skoen gjør jobben for foten
Menneskefoten er bygget for å kjenne underlaget, spre tærne og tilpasse seg det den løper på. Når vi putter foten i en sko med veldig tykk og stiv mellomsåle og et smalt eller oppoverbøyd tåområde, begrenser vi akkurat de bevegelsene foten er laget for. Mange av de nyere premium-skoene har en såkalt rocker-form, altså en buet såle som skal hjelpe deg å rulle fremover. I teorien skal dette spare energi. I praksis ser jeg ofte at denne typen sko gjør at foten og leggen jobber mindre, mens andre deler av kroppen må kompensere mer. Når foten ikke får lov til å jobbe naturlig, mister vi mye av den tilbakemeldingen fra bakken som er viktig for god løpeteknikk og effektiv løpsøkonomi.

Redusert rotasjon i overkroppen
En effektiv løper har vanligvis en viss rotasjon i overkroppen som går motsatt av bekkenet. Dette hjelper til med å stabilisere kroppen og lar armene fungere som en god motvekt og drivkraft. Når rotasjonen i thorax blir begrenset, ofte på grunn av stive skuldre eller lite mobilitet i brystryggen, må kroppen finne andre måter å skape balanse og fremdrift på. Rotasjonen i overkroppen er dessuten avhengig av at foten får bevege seg relativt fritt. Når foten kan tilpasse seg underlaget og fordele kraften naturlig gjennom stegsyklusen, blir rotasjonen i overkroppen mer effektiv, og energien distribueres bedre gjennom hele systemet. En stiv og tykk sko begrenser denne naturlige fotbevegelsen, noe som igjen kan redusere rotasjonen i overkroppen og føre til mer ineffektive kompensasjoner. Jeg ser ofte at løpere med begrenset rotasjon i overkroppen kompenserer med mer sideveis bevegelse eller endringer i stegmønsteret. Dette kan øke energiforbruket, selv om det ikke alltid merkes med en gang. Når det gjelder steglengde og kadens, er bildet litt mer nyansert. Mange løpere med stiv overkropp tar kortere steg. I seg selv er det ikke nødvendigvis negativt; tvert imot viser flere studier at en høyere kadens (og dermed kortere steg) ofte forbedrer løpsøkonomien hos de fleste rekreasjonsløpere, fordi det reduserer vertikal bevegelse og bremsende krefter. Problemet oppstår først når den kortere steglengden er en uønsket kompensasjon som fører til at løperen mister rytme og kraft i frasparket, eller når det kombineres med andre ineffektive mønstre som økt sideveis vugging. Kort sagt: Det er sjelden kortere steg i seg selv som er problemet. Det er de underliggende kompensasjonene som oppstår når overkroppen ikke får rotert naturlig, ofte fordi foten heller ikke får jobbe som den skal, som kan gjøre løpingen mindre effektiv.
Hva du kan gjøre:
Jobb daglig med thoracic rotasjon, for eksempel gjennom øvelser som open books eller sittende vridninger. Prøv også å løpe med bevisst armbruk i noen intervaller og film deg selv av og til for å se om armene svinger naturlig uten å krysse midtlinjen. Jobb også med føttene og se til at de ikke er for stive.
Overpronasjon – problemet som starter nede
Overpronasjon, altså at foten ruller for mye innover, er ganske vanlig. Det kan sette i gang en hel kjede av kompensasjoner oppover i kroppen. Dette kan ofte føre til innoverrotasjon av leggen og låret, fremoverluttet bekken og økt svai i korsryggen. Dette gjør at du ikke får brukt setemusklene og hamstrings like effektivt, og belastningen øker på både ryggen og fremsiden av lårene. Mange som sliter med dette over tid opplever plager som plantar fasciitt, skinnebeinsproblemer eller løperkne.
Hva du kan gjøre:
Styrk de små musklene i foten, gluteus medius og kjernemuskulaturen. Ankelmobilitet og ettbensbalanseøvelser er også veldig nyttige. Noen har god nytte av støttende sko eller innlegg en periode, men det viktigste er å bygge styrke og bedre kontroll over tid.

Nedsatt ekstensjon i hoftene
Mange løpere strekker ikke hoften godt nok bakover når de løper. Dette kommer ofte av stramme hoftebøyere og relativt svake setemuskler. Resultatet blir kortere steg og at du må jobbe hardere for å holde farten oppe. Når hoften ikke strekker seg ordentlig bakover, mister du en del av den kraften du kunne ha fått fra en god triple extension (samtidig strekking av hofter, knær og ankler).
Hva du kan gjøre:
Couch stretch og 90/90-øvelser er gode for å åpne hoftene. I tillegg bør du styrke setemusklene med øvelser som hip thrusts og glute bridges. Noen har også god effekt av plyometriske øvelser som kettlebell swings.
Uttalt hofteadduksjon (hip drop)
Dette ser jeg spesielt hos kvinner, men også hos menn. Når gluteus medius er for svak, faller hoften innover på det standbeinet du løper på. Dette skaper en sideveis tipping av bekkenet, som igjen øker belastningen på ryggen, ITB (utsiden av låret) og kneet. Over tid blir dette en dyr kompensasjon, både i form av økt energiforbruk og høyere skaderisiko.
Hva du kan gjøre:
Styrk gluteus medius med side-lying hip abduction, lateral band walks og single-leg squats. Å jobbe mer på ett bein er en gjemt skatt. Bruk det mer. Mange merker god effekt når de inkluderer slike øvelser to til tre ganger i uken.
Redusert skulderekstensjon
Når skuldrene ikke strekker seg godt bakover under løping, må ofte resten av overkroppen kompensere. Dette kan føre til unødvendig spenning i nakke og rygg, og armene blir mindre effektive som drivkraft.
Hva du kan gjøre:
Jobb med skuldermobilitet og thoracic extension. Prøv å løpe med fokus på at armene svinger fra skulderleddet med en ca. 90 graders vinkel i albuen.
Hvordan alt henger sammen
Disse problemene henger sjelden alene. Dårlig fotkontroll påvirker bekkenet, som igjen påvirker ryggen og overkroppen og til slutt armbruken. Når flere av disse kompensasjonene er til stede samtidig, kan det øke energiforbruket merkbart, selv om du løper i samme fart. Forskning innen biomekanikk viser at bedre kontroll over trunk, bekken og hofter har positiv innvirkning på løpsøkonomi. Styrketrening, spesielt rundt hofter og kjerne, ser ut til å være et av de mest effektive tiltakene for mange løpere.
Praktisk tilnærming
Hvis du vil jobbe med dette, trenger du ikke legge om hele treningshverdagen din. Her er en enkel struktur mange har nytte av:
- Mobilitet: 10 til 15 minutter daglig med fokus på overkropps-rotasjon, hoftebøyere og ankelmobilitet.
- Styrke: 2 til 3 økter i uken med vekt på gluteus medius og maximus, anti-rotasjon i kjernen og single-leg øvelser.
- Teknikk: Inkluder repetisjonsøvelser som A-skip og B-skip med bevisst armbruk.
- Videoanalyse: Film deg selv fra siden og bak hver 4. til 6. uke, så ser du lettere hva som har endret seg.
Små, jevnlige justeringer gir ofte bedre effekt enn store endringer over kort tid.
Avslutning
Løpsøkonomi handler ikke bare om hvor god form du er i, men også om hvor effektivt kroppen din bruker energien den har. Når vi hele tiden prøver å «fikse» foten med mer materiale og mer stivhet, risikerer vi å miste noe av det som faktisk gjør løpingen lett og naturlig. Det betyr ikke at du må kaste alle løpeskoene dine og begynne å løpe barbeint. Men det kan være en interessant og lærerik ting å teste ut tynnere sko eller perioder med mer minimalistisk løping over tid, for å kjenne hvordan foten og kroppen din egentlig jobber, eller kan jobbe. Har du også lagt merke til at mange av de nyere løpeskoene har blitt veldig tykke og formede? Merker du forskjell på hvordan du løper og hvordan foten jobber i en tynnere sko sammenlignet med en veldig dempet en?Jeg er nysgjerrig på hva andre opplever.


