I 2005 hadde jeg jobbet i ca.to år som massør og massasjeterapeut og jeg hadde min praksis på en av de største og mest innarbeidete tverrfaglige klinikkene i Norge.
Kiropraktorer, fysioterapeuter, massører, akupunktører, personlige trenere og leger arbeidet sammen for å bedre kunne gi klientene det de ønsket i forhold til muskel og skjelett problemer.
Min oppgave bestod i å massere spent muskulatur på oppdrag for kiropraktorene som sendte folk til meg.
Felles journalsystem gjorde det enkelt å arbeide sammen da vi ikke behøvde å fysisk møtes for å diskutere hva som skulle gjøres.
Det stod gjerne oppført slik som dette: Stram muskulatur i og rundt skuldre med palpasjonsømhet ved skalle basen. Masser der det er stramt og tøy gjerne i tillegg.
Dette gjorde jeg lenge lenge, men jeg oppdaget etterhvert og ofte at jeg var frustrert pga. resultatene som jeg så for meg uteble, jeg ble lei av å skulle trykke å gni på de samme stedene hele tiden.
Under denne tiden begynte jeg å bruke teknikker fra Anatomy Trains prinsippet som viser sammenhenger der en ved å nøye se på skjevheter, rotasjoner og bøyninger lager en behandlings strategi på bakgrunn av dette for å bringe mer balanse inn i strukturen.
Denne tankegangen stammet fra Strukturell Integrering, som på tidspunktet var (og fortsatt er) veldig lite kjent i Norge.
Vel, jeg begynte å gå dypere inn i dette stoffet og tidlig i 2006 bestemte jeg meg for å utdanne meg i Strukturell Integrasjon i USA.
Jeg hadde også vurdert kiropraktikk, fysioterapi, osteopati og naprapati, (ikke et vondt ord om noen av de) men ingen av disse modalitetene brukte samme helhetlige tankegang, prinsipper eller teknikker for å frigjøre restriktive områder i kroppen.
Min oppfatning var at de var mye mer teknikk spesifikke og diagnose orientert enn det jeg ønsket.
Beslutningen jeg tok var utelukkende på bakgrunn av de resultatene jeg så og opplevde klientene mine fortelle om under og etter behandling. De stedene jeg arbeidet på lå ofte langt fra det stedet de hadde vondt og bakgrunnen for det er tensegritet prinsippet og nettopp denne helhetlige tankegangen om at alt henger sammen og påvirker alt.
Anatomy Trains kartet gjorde det betydelig enkelere for meg å se disse sammenkoblingene og valget var derfor enkelt da jeg skulle bestemme meg for hvilken retning jeg skulle gå.
Jeg kunne gått mer i detalj om hvor firkantet jeg synes diagnosesystemet vedrørende muskel og skjelett problematikk i dagens helsesystem er, men det får heller bli en annen gang.
Min mining er at en diagnose ikke sier noe om årsaken og ved å kun behandle en diagnose vil en miste mye verdifull informasjon, men jeg forstår jo at det offentlige skal sette en grense et sted.
Da Strukturell Integrering er klassifisert som alternativ behandling har jeg ikke lov i følge lovverket å si at det virker på noe som helst, men, jeg kan med hånden på hjertet si at min kliniske erfaring fortsatt viser og forteller meg, etter elleve år utelukkende med strukturelt arbeid at mitt valg av utdanning og retning ikke var feil, for meg.
Legg gjerne igjen en kommentar, dette kan være ord, tommel opp eller tommel ned, et smil eller noe annet du foretrekker, eller om du ønsker å dele dette innlegget med andre er du velkommen til det.
Kontakt meg gjerne om du tror vi kan arbeide sammen.
Takk for din tid!:-)
Mvh Kai Kjartan
Min erfarenhet av din behandling är att du finner roten till det onda och därmed kan reparera sådant andra behandlare misslyckats med.