Strekke, stretching, tøye, spenne ut….kjært barn har mange navn, blir ofte brukt for å løse opp i kroppen for å kjenne seg smidigere.
Ideen om å strekke kroppen for å gjøre musklene lenger, er i teorien en god idè, men, som jeg har skrevet noen ganger før i mine blogg innlegg er at kroppen ikke fungerer slik. Nyere forskning viser nemlig at vevet ikke blir lengre, det som i virkeligheten skjer er at det oppstår bedre relativ glide evne mellom forskjellige vevs lag.
Det er veldig vanlig å tøye både før og etter f.eks.trening for å få mer frihet. Det er ingenting galt med dette, men problemet/utfordringen er at det ofte eller alltid er de samme stedene som tøyes og en blir god på disse pga. en gjør de ofte…og det blir desverre gjerne med disse.
Et vanlig scenario er den klassiske hæl til rumpe for å strekke fremsiden av låret. Denne strekken gir ofte en følelse av frihet i knær og hofter.
Retningen vevet går over hoften og kneet er nedover pga.vi bruker hælen som driver, men om vi f.eks.legger oss ned på gulvet og sitter på anklene og leggene våre og deretter senker overkroppen (denne er nå driver) ned mot gulvet vil retningen vevet går over knæ og hofte være oppover og vi vil kanskje oppleve at vi er begrenset i denne bevegelsen.
Begrensinger i vevets relative glide evne i denne retningen er årsaken til at vi kjenner oss stive her og er altså ikke knyttet opp i mot vevets lengde.
Nettopp derfor skal du unngå å bevege deg og trene på samme måte hele tiden. Bruk forskjellige drivere og UNNGÅ å strekke kun for å strekke….
Variasjon i bevegelse fører også til bedre kommunikasjon med hjernen og pga. mekanoreseptorer i vevet blir bedre stimulert og gjør at cellene kommuniserer bedre via fasciaen/bindevevet.
Jeg vil invitere deg til å bruke en dynamisk tilnærming til tøying pga. det ligner mer på hvordan vi bruker kroppen vår i hverdagen. Å holde posisjoner over lang lang tid samtidig som en presser er unaturlig og kan gi både ubehag og skader om en ikke har nødvendig kunnskap og passer litt på.
Som ved alt annet når det gjelder kroppen så vil jeg oppfordre deg til å være tålmodig og å bruke litt tid om du prøver dette ut på deg selv. Tenk gjerne uker og måneder for å gi kroppen mulighet til å tilpasse seg og for å se hvordan kroppen reagerer.
I Strukturell Integrering bruker vi denne tilnærmingen, både for å bestemme graden av restriksjoner og utforming av behandlings strategi.
Ta kontakt om du har spørsmål.
Takk for din tid!
Mvh Kai Kjartan