Denne bloggposten er skrevet for å belyse vevs hydrering ved bla.trening og kan kanskje gi deg noen tanker til hvordan du kan forandre litt på hvordan du tenker rundt din egen trening med tanke på optimalisering.
Vi vet allesammen at trening har positive effekter på kondisjon, muskler, bein og generell helsetilstand, men mange mennesker har en tendens til å tro at jo mer og hardere jo bedre og de trener alltid max av det de klarer, flere ganger pr. uke. Av en eller annen merkelig grunn tar de også gjerne utgangspunkt i topp idretts utøveres treningsprogrammer.
Først som sist vil jeg bare si at dette før eller siden garantert vil føre til både utmattelse og i verste fall skader både på lemmer og ledd. Husk at topp idretts utøvere har mange år med tilpasning til denne extreme belastningen og når folk er på dette nivået er det også i mange tilfeller jobben deres, det er det eneste de driver med, og de har gjerne også et helt apparat av medisinsk personell rundt seg som tar hånd om de da den eneste grunnen til at de presser seg slik over mange år er for å prestere helt i toppen for å vinne titler og medaljer.
Trening er IKKE sunt om vi kopierer trenings programmer til toppidrettsutøvere!
Om vi tar et utgangspunkt i at vi ønsker å få en bedre helse vil jeg med beste intensjon gi deg noen tips til hvordan du kan gjøre dette på en smartere måte enn å slite deg ut. Om en altid opplever at det er hardt og gjør vondt å trene vil det også etterhvert gi en motstand mot trening, og da er jo gleden ødelagt.
Kroppen hos en voksen mann består av ca. 60 % vann, noe av dette vannet er bundet opp i vev og noe sirkulerer rundt i blodbanen.
Fasciaen/bindevevet vårt består av 80% vann, 15% glycoamino glycaner (gelé lignende substans) og 5 % fett. Dette vevet kan binde vann, noe som bla. vil bedre glideevnen mellom lag i vevet.
Om du tar en helt tørr svamp og lar vann renne over den vil det bare prelle av, men om du legger den ned i vann vil den begynne å trekke vannet til seg og den vil utvide seg.
Dette er det samme som skjer når vi f.eks.sitter ned, vannet i vevet presses ut og det siver tilbake når vi forandrer stilling eller reiser oss opp og går rundt. Bevegelse bringer vann til vevet. Om vi gjør de samme bevegelser hele tiden vil det bringe vann til de samme stedene hele tiden. Derfor er det veldig smart å variere i måten du beveger deg på.
Om du sitter ned i 50 min. vil det ta ca. 7 1/2 minutt å hydrere vevet igjen, om du sitter i 70 min. tar det 7,5 time. Så i løpet av en lang arbeidsdag på f.eks.kontor vil det akkumulert over tid kunne føre til vedvarende problemer i kroppen.
UT – om vi trekker denne kunnskapen med oss ut til f.eks.løping vil en 30 min.løpetur i samme tempo presse vann ut av vevet pga. belastningen som oppstår, og det vil sive tilbake når du stopper opp eller begynner å gå.
In – det vil være mer gavneligt å løpe i forskjellig hastighet med kortere gå perioder innimellom.
Ved vekttrening og i all trening skjer det samme, også i Yoga og ved tøying. Derfor er variasjon i måten du trener/beveger deg på, hvile og restitusjon superviktig i tillegg til å ha et langsiktig perspektiv.
Denne kunnskapen kan brukes som et godt utgangspunkt når du legger opp et treningsprogram, som er tilpasset deg og din kapasitet slik at du gir kroppen tid til å tilpasse seg belastningen og du kan ha et mer avslappet forhold til trening på generelt grunnlag.
Å bli i bedre form og få en bedre helse kan gjøres smart og lystbetont istedet for at det skal føles som et ork og en kraftanstrengelse hver eneste gang du skal trene.