Mange ganger hører jeg folk si at de hadde en skade, operasjon, ulykke eller at noe skjedde for lenge siden, etterfulgt av, men, det er så lenge siden at det har ikke noe med dette her å gjøre.
MEEEN, bare fordi en “ulykke” skjedde for lenge siden, betyr det ikke at den er over.
For hjernen og nervesystemet er ingenting over. De glemmer aldri og vil være på vakt, og om det er noe som minner om tidligere erfaringer vil de reagere. Dette er biologisk inn programmert i oss og vil kunne spille oss puss i lang lang tid etterpå og vi har ingen kontroll over det.
Den øverste oppgaven til nervesystemet er å sikre overlevelse og alarmberedskapen (Amygdala) vil raskt sette inn om noe minner om en tidligere “fare”, og vi vil kunne oppleve at vi settes tilbake til den tilstanden som i utgangspunktet satte alt i gang .
Ta arr f.eks. Hvert eneste arr forteller en historie. Strukturelt, følelsesmessig og nevrologisk. Det forteller en del om historien din. Så hør godt etter hva kroppen sier og ta den på alvor og ikke fei ting som skjer inn under teppet uten å tillegge det betydning.
Smerte er det siste signalet du kjenner, ikke det første. Derfor er det ikke hensikstmessigt å kun arbeide der det gjør vondt fordi det veldig ofte ligger dysfunksjoner andre steder, som bør adresseres først.
Dette er en utfordring mange ganger i behandlings settinger da bekreftelses tendensen ofte er sterk hos folk. De googler gjerne sine vondter og søker etter det de i utgangspunktet selv tror på og kan derfor ha vanskeligheter med å akseptere at behandleren som gjerne har en grundig utdanning og mange års erfaring, ofte ser og leter på helt andre steder enn der de har vondt.
Dette er spesielt synlig i forhold til forsikring da forsikringsselskapene kun godtar diagnoser som direkte kan knyttes til det smertefulle området.
“Alle” behandlere vet at kroppen er mer kompleks enn å kun se der smertene sitter og at smerter derfor i mange tilfeller ofte er en dårlig indikasjon for å finne årsaken til problemet.
Vi er i 2019 og fortsatt er vi ikke kommet lenger enn at de aller fleste tar utgangspunkt i reduksjonistisk tankegang, noe som aldri noensinne kan bli fullverdig pålitelig når det gjelder kroppen.
Takk for din tid!
Mvh Kai Kjartan